På vei nedover Akerselva, ved det gamle industriområde, ligger den hyggelige caféen som er
kjent som Hønse-Lovisas hus. Fra gammelt av var det her Oskar Braaten så for seg at
skikkelsen Hønse-Lovisa bodde. I nyere tid er huset mest kjent som café og sin sagnomsuste
gode vaffel. I våres fikk også Hønse-Lovisas hus en ny beboer, nemlig Anne på landet.

«Når det var snakk om at vi skulle ta over driften her var det vanskelig å si nei. Dette er jo et
ganske spesielt sted, og det føles veldig riktig og hjemme, og stedet satte på en måte vårt
konsept enda mer på plass,» forteller Anne Gravingen, deleier av Anne på Landet.

Anne på Landet tok over driften av Hønse-Lovisas hus i våres.

Fra reklamebransjen til cafélivet

Både Gravingen og Bendik Romstad, medeier av Anne på Landet, har sin bakgrunn fra
reklamebransjen. Som et hobbyprosjekt tok de over den nedlagte lokale Kolonialen i
Svartskog sammen med noen venner, og serverte mat til naboer. Da de først hadde fått
smaken på cafélivet var det ingen vei tilbake, og en liten stund etter hadde de kjøpt en
Citroên H-van fra 1975 for så å gjøre den om til en foodtruck. Det var starten på Anne på
Landet.
«Jeg er glad i å lage mat, men jeg har ikke noen restaurantutdannelse. Sånn sett så har det
vært en bratt læringskurve,» sier Gravingen med et smil. «Bilen fikk vi til jul for omtrent 5 år
siden, så kom Caféen i Hvervenbukta like etter det når vi så etter enda flere å lage mat til. Vi
åpnet også i Frogner Parken for 1 år siden, og nå her.»

Hønse-Lovisas hus passet godt i tematikken til Anne på Landet.

Etter noen år med Anne på Landet fant Gravingen ut at cafélivet var for henne, og bevegde
seg sakte men sikkert vekk fra sin gamle jobb. Romstad derimot har et delt liv, og
kombinerer drift av Anne på Landet med reklame.

Markastue i sentrum av byen

Gravingen kommer fra et hjem hvor alt er laget fra bunnen av, og det forholdet hun har til
mat har vært med på å påvirke og forme uttrykket til Anne på Landet. Det hjemmekoselige
er i fokus, med vakre gamle hus omgitt av flotte omgivelser. De som besøker caféene skal
møte en atmosfære lik den Gravingen følte på alle de gangene hun hjalp hennes mor å lage
mat fra bunnen av.

«Når jeg var barn så var jeg kanskje litt misunnelig på de som hadde med seg
kjøpeleverpostei i boks med barn på lokket og gøy-saft og sånn, men bare jeg ble litt eldre såskjønte jeg hvor heldig jeg var som fikk alt dette hjemmelaget,» forteller Gravingen mens hun ler.

Alle caféene ligger på steder som man forbinder med en dose friluftsliv, hvor man ofte går
seg en tur på en solfylt dag. På den måten har caféene en markastue-stemning, selv om de
ligger ganske sentralt i byen. Med Hønse-Lovisas hus i repertoaret ble konseptet enda mer
tydelig.

En café med mye historie

Det som skiller Hønse-Lovias hus fra de andre to caféene er at Anne på Landet driver stedet
for Oslo museum, så selve huset er en del av Arbeidermuseet. Selv om de andre stedene har
mye historie knyttet til seg de og, er det mer tydelig og uttalt på den lille museumscaféen.

«Vi har litt utstilling på veggene, vi bare venter på litt tekster, og alle de som skal jobbe her
mye skal ha fått god historiebakgrunn slik at de kan kunne svare på spørsmål og drive en
sånn formidlingsbit, så det er jo gøy synes jeg,» forteller Gravingen engasjert.

Hønse-Lovisas hus er en del av Arbeidermuseet, og har derfor utstillings-artikler hengende på
veggene. På bildet til høyre er Oskar Braaten avbildet på broen foran huset.

Selve skikkelsen Hønse-Lovisa var det Oskar Braaten som skapte, og hun er en viktig litterær
figur i teaterstykket Ungen. Han så for seg at hun tok seg av arbeiderjenter som hadde
«kommet i ulykka» slik at de kunne beholde ungene sine selv om de var født utenom
ekteskap.

«Det var jo også rundt her industrien startet, så huset er jo en del av industrihistorien,
tekstilindustrien som var rett rundt her. Det har mye slik historie knyttet til seg også, en slags
blanding av fakta og fiksjon,» fortsetter Gravingen.

Kjærlighet til gode råvarer for en komplett matopplevelse

Hos Anne på Landet betyr råvarene veldig mye. Både Gravingen og Romstad har en
forkjærlighet for lokale produkter, og de mener at bak enhver god rett følger det en god
historie. Hvor råvarene kommer fra, hvem man har arvet oppskriften av og ikke minst hvordan eksempelvis dyra har hatt det er alle aspekter ved matens historie. Eureca engros
ville hjelpe Anne på Landet med sin historiefortelling, og har levert varer til bedriften i
omtrent 2 år.
«Jeg er veldig fornøyd med Eureca. Jeg synes den dialogen og den stødigheten man har er
fin, også er de fleksible. På sommeren er vi jo store, men på vinteren skjer det ikke så mye
her. Det er klart at når det ikke skal komme så mange paller med ting, så er det fint at de tar
hensyn til det,» sier Gravingen.

Menyen til Anne på Landet inneholder en blanding av bakevarer og varmmat. Litt ettersom
sesong og anledning kan du vente deg å finne hjemmelagde lammepølser med potetmos og
fenikkelslaw, en varmende suppe med nybakt brød, og gode sandwicher med blant annet
lokal Camembert bacon og eget solbærsyltetøy. De fristende kanelbollene smaker også godt
hele året.

Hos Anne på Landet får du godt med hjemmelaget mat som smaker like godt som det ser ut.
På varme sommerdager er rabarbarasløsjen spesielt forfriskende.

«Her på Hønse-Lovisas hus har vi jo faktisk hønsesuppe også, som vi synes passet ganske
bra. Og dessuten er det jo hyggelig å bruke høna, sånn fra et miljøperspektiv,» sier
Gravingen smilende. «Vi måtte jo også ha med vaflene videre, som dette stedet er kjent for å
tilby.»

Siden oppstart har Anne på Landet vokst i en kontrollert fart, for Gravingen legger vekt på at
de ikke har lyst til å vokse noe fortere enn at de føler at de kan følge ordentlig godt opp. Det
er viktig at det som startet som et hobbyprosjekt fortsetter å være nettopp det - en hobby.

«Vi driver jo ikke Anne på Landet for pengene eller om et ønske om at det skal bli veldig
stort. Vi driver jo med det fordi vi liker det, også er det heldigvis noen som setter pris på
det,» sier Gravingen leende.