Ekebergparken har gått fra å ha et relativt dårlig rykte til å bli en av Oslos store attraksjoner. Takket være Christian Ringnes & Co kan besøkende nyte en eklektisk kunstsamling i vakker natur akkompagnert av byens beste utsikt, helt gratis. Østkantens lunger er en kunstopplevelse i verdensklasse.

Fra belastet område til Skulpturpark

Ideen om Ekebergparken Skulpturpark ble sådd i forbindelse med Christian Ringnes sitt oppkjøpt av Ekebergrestauranten i 2003 gjennom firmaet Eiendomsspar.

-Da Ringnes & Co begynte arbeidet med restauranten så var det umulig å ikke bli bergtatt av naturen og utsikten på Ekeberg. Området har siden 1890-tallet vært en folkepark eid av Oslo kommune, men dessverre var området falleferdig og ble dårlig vedlikeholdt gjennom 1980- og 90-tallet, forteller administrasjonsleder Tina Cecilie Jensen.

Ekebergparken hadde et relativt dårlig rykte før Ringnes og Co fikk rustet den opp. Parken var dårlig belyst og fremstod ikke særlig gjestmild ved mørkets frembrudd. I bygningen som nå huser  Ekebergparken museum var det tidligere sosialboliger, og det førte også til at området var tidvis belastet.

-Bystyret i var veldig positive til at området kunne rustes opp og skapes om til en skulpturpark for å gjøre det attraktivt igjen for Oslos befolkning. I 2011 ble det vedtatt av Bystyret i Oslo at Stiftelsen kunne få påta seg denne oppgaven i tandem med de offentlige etater, og slik er det den dag i dag; parken vedlikeholdes og driftes i et godt samarbeid mellom det offentlige og Stiftelsen som privat aktør. Oslo kommune har ansvaret for selve området, mens C Ludens Ringnes Stiftelse bekoster alt av vedlikehold og nye kunstverk, flytting av skulpturer, formidling av kulturelle begivenheter og PR generelt. I denne avtalen har stiftelsen også forpliktet seg til å kjøpe inn minst ett nytt kunstverk årlig, så i parken vil det alltid være noe nytt og oppleve, sier Tina Cecilie.

Men det beste av alt; Ekeberg skulpturpark er alltid åpen; 24 timer i døgnet, hele året. I tillegg er parken helt gratis å besøke!

Stor motstand, stor suksess

Før åpningen var det tidvis stor motstand mot å anlegge Skulpturparken på Ekeberg, spesielt fra naturvernere.

-Helt opp til parken stod klar i september 2013 var det mye skriverier i media der man ble beskyldt for å rasere området. Men da parken åpnet og folk fikk se hvilke hensyn vi tok til den sårbare naturen og de mange kulturminnene som finnes her, i samarbeid med Oslo kommune, så stilnet de kritiske røstene ganske umiddelbart. Vi har vært veldig klare på at det er naturen som skal legge premissene for hvor skulpturene skal plasseres, nettopp for å ikke ødelegge den vakre naturen som finnes her, sier Tina Cecilie.

Naturen legger premissene; ”Dilemma” av Elmgreen og Dragset.

Restauranten var starten

Ekebergrestauranten stod ferdig i 1929, tegnet av den unge arkitekten Lars Backer, og ble én av Europas fremste funkisbyggverk. Restauranten var en lang periode én av byens mest populære ”danserestauranter”. Da glansdagene var over ble stedet stadig i dårligere forfatning utover på 80- og 90-tallet. Restauranten ble etter hvert kjent som et slitent sjekkested for folk over 60, og fikk derfor det litt humoristiske kallenavnet ”åreknuten” av Oslos befolkning. Etter en periode med langvarig forfall måtte restauranten til slutt stenge i 1997.

-På 90-tallet ønsket de daværende eierne å få driftet stedet skikkelig i vinterhalvåret også, noe som viste seg å være vanskelig. Dette skyltes til dels at man ikke fikk lov til å utvide restauranten eller fornye fasaden da den var fredet av Byantikvaren. Derfor gikk restauranten ut for salg til en annen aktør som hadde store vyer for stedet, men de fikk heller ikke lov å gjøre endringene de ønsket, og firmaet endte med å gå konkurs. Så kom Eiendomsspar på banen i 2003 og fikk endelig pusset opp det vakre, gamle bygget, og nå er det en av de flotteste restaurantene i Oslo og går så det suser året rundt, forteller Tina Cecilie.

Ekebergrestauranten; ett av Oslos flotteste spisesteder.

Når folk unner seg en middag på Ekebergrestauranten, så ønsker de ofte å oppleve parken samtidig. Da er det vi i museumsbygget som stepper inn; vi ordner med kart, organiserer omvisninger og arrangerer alt av kulturelle opplevelser i Ekebergparken, sier Tina Cecilie.  

Historisk museum

Ekebergparken museum ligger i en hvit sveitservilla fra 1890-tallet som, i likhet med andre bygninger i parken, har blitt pusset opp av C Ludens Ringnes Stiftelse. Museet går over to etasjer, tar for seg store hendelser i Ekebergs historie og er gratis å besøke i åpningstidene.

-Museet huser en permanent utstilling som går 10 000 år tilbake i tid og frem til i dag. Vi ligger jo midt i den eldste delen av Oslo. Her har vi blant annet kulturminner fra stein- , bronse- og  jernalderen, men også fra okkupasjonen under 2.verdenskrig. Det er en utrolig spennende historie i området, og det vi har her er en slags miniversjon av Oslo bymuseum. Jeg kan virkelig anbefale folk og avlegge oss et besøk når man først har tatt turen til Ekebergparken, sier Tina Cecilie.

I museumsbutikken kan man også kjøpe med seg et minne fra parken i form av souvernirer, kunstbøker og kule designartikler. Her finner man i tillegg småbevertning som drikke, is om sommeren og bakervarer i helgene.

Ekebergparken museum med Gustav Vigelands ”Mann og kvinne” i forgrunnen.

Aktiviteter for barna

I museets 2. etasje finnes det også et sanserom, noe som er en spennende opplevelse for de yngre besøkende. I området foran museet finner man i tillegg en liten klatrepark, og i nabobygget ”Hakkespettene” arrangeres det gøyale happenings for barn.

-”Hakkespettene ” er et aktivitetshus for barn hvor vi har mange forskjellige arrangementer i løpet av året. Her kan barna delta på diverse kunstverksted og lage skulpturer av forskjellige materialer. I tillegg arrangeres det familieverksted med kreative temaer én søndag i måneden, sier Tina Cecilie.

Kunst i verdensklasse

-Skulptursamlingen i parken er av høy, internasjonal betydning.      Her finnes kunstverk av blant annet Niki de Saint Phalle, Louise Bourgeois, Fujiko Nakaya, Auguste Renoir, Salvador Dali, Auguste Rodin og Gustav Vigeland. Ettersom samlingen har vokst med tiden så utfordrer den tematikken skulpturparken opprinnelig skulle ha.

-Det har nok hjemsøkt Christian Ringnes at han i begynnelsen uttalte  at hele samlingen skulle være en slags hyllest til kvinnen. Det er noe som fortsatt forbindes med Ekebergparken den dag i dag, men parken har jo vokst og blitt så mye mer enn det. Selvsagt ser vi representasjoner av kvinnen i noen av skulpturene, men vi har et kunstfaglig utvalg som bestemmer hva som skal kjøpes inn av ny kunst; her sitter det representanter fra flere kunstinstanser, Kulturetaten i Oslo og en representant fra selve Stiftelsen. Dette utvalget reformulerte og utvidet etter hvert kjernebegrepet om ”kvinneparken”; skulpturparken skal belyse det feminine, i all sin mangfold, sier Tina Cecilie.

”Walking woman” av Sean Henry representerer både de gamle og nye kjernebegrepene for Skulpturparken.

-Vi har også mange sterke, kvinnelige kunstnere i samlingen. I tillegg er det en stor bredde i kunst-uttrykkene, med kunstverk helt tilbake til 1800-tallet og frem til i dag; fra det rent figurative til det abstrakte og moderne. Vi kan trygt si vi har en høyst eklektisk samling her på Ekebergåsen!

Drømmen om taubane

Det har lenge vært fabulert om å bygge taubane fra Bjørvika og opp til Ekebergparken. Allerede før parken ble åpnet i 1890, som en folkepark for østkantens innbyggere, lå det et ønske om å få inkorporert en taubane under planleggingen.

-Tanken om taubane er gammel, men det ble jo seriøst snakk om det igjen da Skulpturparken ble materialisert. Dette har vært oppe til debatt i flere omganger både før og under utbyggingen av Bjørvika, og ikke bare fra Christian Ringnes sin side.  Vi har jo ennå håp om å få det til, men det er klart at det føles vanskeligere nå som det har blitt bygget så mange boliger rundt Sørenga. Gondolbane hadde blitt en flott attraksjon for Oslo, både for turister og innbyggerne i hovedstaden. Vi lever fortsatt i håpet om at dette en gang skal bli en realitet, sier Tina Cecilie.

Christian Ringnes har i lang tid hatt gondolbane-drømmen som en liten ”baby”. Tross en lang kamp i motbakke så har han uttalt; jeg gir ikke opp før jeg dør, og kanskje ikke engang da!

Installasjonen ”Cognitive & Dissonance” av Tony Ourslers bruker naturen som lerret og kan oppleves hver kveld ved mørkets frembrudd.